Kopibygging av færing.

 

BRAKAHAUG FÆRING GJENSKAPES SOM KOPI.
PÅ DENNE SIDEN KAN DU FØLGE PROSESSEN FRA 2.ETASJE I SJØHUSET PÅ ENGØYHOLMEN.

I SAMARBEID MED STAVANGER SJØFARTSMUSEUM BYGGES DET NÅ KOPI AV EN VAKKER FÆRING FRA ÆRFJORDEN I RYFYLKE.
JON JACOBS  ER TREBÅTBYGGERLÆRLING OG STÅR FOR HÅNDVERKSARBEIDET SOM BLIR DOKUMENTERT UNDERVEIS. CURTISS ANDERSON OG HANNES REUTER ER VEILEDERE.
DEN IMMATERIELLE KULTURARVEN ER VESENTLIG FOR Å FORSTÅ SAMMENHENGEN OG PROSESSEN FRA UTTAK AV EMNER I SKOGEN, TIL DEN FERDIGE BÅTEN ER KLAR TIL BRUK.

BYGGJEÅR OG BÅTBYGGJAR
(Etter Svein Langvik 2007 foreløpig notat)

Båten skal vera bygd av Lars Salomonsen Brakahauen. Det er ikkje nærmare tidfesta kva tid båten vart bygd, men det må vera før 1890.

I bygdaboka for Erfjord står det om båtbyggjaren:

 

Lars Salomonsen Einerhauen (eller Brakahauen) (1824 – 1900) hadde stova etter foreldra på Brakahauen, men hadde ikkje jord til. Han var kvekar som resten av familien, si tid ut. Han var ein dugande båtbyggjar og snikkar. Han hadde sjøhus nede i stranda og der bygde han båtar. Naustet vart seinare selt og flytta til Vassøynå. Båtane til Lars Brakahauen vart haldne for å vera særs fine og gode. Brakahaubåtane gjekk dei for. ”Baadbygger Lars Enerhaugen” let i 1900 etter seg testamente til ”til Fordel for Vennernes Samfund”.

Kjell Solheim fra Jelsa (bildet) har samla opplysningar om båten og han fortel at Jakob Erøy brukte båten som lystbåt. Han brukte å segla på fjorden utan anna ærend enn å segla. Dette var uvanleg på denne tida og vart lagt merke til.  

 

  

 

ARBEIDET MED Å TA UT EMNER TIL KOPIEN STARTET I 2007. HER STUDERER JON OG TRADISJONSHÅNDVERKER KJELL SOLHEIM STOKKENE SOM SENERE SKAL HOGGES TIL HALSER.




  

 

 STUEN BLIR SKÅRET AV. MAKKEN SOM HAR STARTET SITT ØDELEGGENDE ARBEID MÅ STOPPES.
STOKKEN SOM ER VOKST MED KRAFTIG VRIDNING SKAL NÅ DELES. FØRST BRUKES NAVAREN FOR Å BORE UT EN REKKE MED HULL MOT SENTER.
ETTERPÅ SETTES EIKEKILER INN FRA BEGGE SIDER TIL STOKKEN SPREKKER.
 
 

 
 


NÅR ALLE KILENE ER PÅ PLASS KOMMER VRIDNINGEN I TREET TYDELIG FRAM.


 


 

HISTORIE (Etter Svein Langvik 2007)

Båten har vore på garden Austre Erøy, bruk nr 2 (gamalt bruk nr 1) til Engøyholmen kystkultursenter overtok den i 2007.

 

I bygdaboka for Erfjord står det om eigarane av båten: 

Jakob Osmundson Erøen, fødd i 1888, var son til Osmund Osmundson Erøen og var nr 7 av 9 søsken. Han flytta til Sem ved Tønsberg der han var gardbrukar. Ein reknar med at båten vart verande på garden og at broren Åsmund vart eigar då han overtok garden.

Nr 5 i søskenflokken nemd ovanfor var Åsmund Osmundson Erøen fødd 1885, død 1966. Han overtok garden ca 1911.

Den eldste av barna til Åsmund var Åsmund Å Erøy fødd 1919, død 1999. Han dreiv garden frå ca 1942.

Den yngste av barna til Åsmund Å Erøy er Anlaug, fødd 1956, gift med Erling Prestårhus, Flatdal i Telemark. Dei forpakta garden frå 1988 og kjøpte den i 1991.

 

I 2007 kjøpte Engøyholmen kystkultursenter båten og flytta den til Natvigs Minde.

Båten er senere flyttet til Engøyholmen der kopibyggingen finner sted.


STOKKER SOM BLIR KLØYVD PÅ DENNE MÅTEN BEVARER FIBRENE I HELE SIN LENGDE, OG BEHOLDER DERFOR MAKSIMAL STYRKE. DEN NATURLIG VRIDDE STOKKEN FÅR OGSÅ EN FORM SOM GJØR DET ENKLERE Å LAGE ET BÅTBORD SOM PÅ BEST MULIG MÅTE FÅR DE ØNSKEDE KVALITETENE I UNDERVANNS-SKROGET.
 















STOKKENE ER DELT I TO. NÅ HUGGES DE FIRE DELENE TIL BÅTBORD, SOM SAMMEN MED ETT MIDTSTYKKE PÅ HVER SIDE AV BÅTEN VIL BLE DEN FØRSTE BORDGANGEN, KJØLBORDET.



















  


KJØLEN ER HUGGET UT AV EN EIKESTOKK. FØR KJØLBORDENE KAN FESTES, MÅ KJØL OG BORD HØVLES NED TIL ØNSKET TYKKELSE OG FORM

DET BRUKES TRADISJONELT VERKTØY. HÅNDSAG, ØKS OG ULIKE HØVLER.


ANTIKVARISK KOPIBYGGING KREVER KUNNSKAP OM TRADISJONER FOR AT NYTT OG GAMMELT SKAL  SKAL BLI SAMMENLIGNBART OG GI NY FORSTÅELSE FOR TREBÅTBYGGING SLIK DET BLE GJORT FOR 100 ÅR
SIDEN.


























6 kjølbord er nå faste på kjølen, første omfar er på plass.






 















To omfar er på plass, formen er tydelig. Jon gjør en god jobb, det er tydelig å se likheten mellom gammelbåt og nybygget.

De grovt utskårne båtbordene må ligge i sjøen for å "myknes" deretter spennes di opp og presses til nær den formen de skal ha. Senere må de fint tilpasses før de settes endelig fast med båtsøm.  

 

Tredje omfar er på vei. 
Nå begynner det virkelig å bli båt.
Båtbordene er ca 50cm breie før de blir skåret til. Det er kun de aller fineste furustokkene som er egnet til dette formålet. Slik skog fant vi i Stokkadalen i Vats.




Tre bordganger er på plass. Nå skal krumvokste emner av furu tilpasses og bli spant og bunnstokker.
Det er mange små men vesentlige detaljer som skal tas med fra den gamle Brakahaugbåten, alt skal være likt. 

Båtbyggeren må ha hatt god sans for estetikk. Båten skal være vakker, ikke bare funksjonell.
 

















 





Spantene er ferdig tilpasset og skal monteres.
Jon har vært på tur i kulturlanskapet og hentet brakje, einergreiner. Disse blir kappet i rett lengde og er godt tørket. Einer har lang levetid, og vil binde båtens enkelte deler godt sammen.